poppaldin
af pltunni lof mr a falla a nu eyra.
 
br gluggunum mti,
hsi sem er r grjti,
en svo vel innrtta a ar skn allt r gulli.
og ykir kld sem veggirnir.
en g veit a ert eins og hsi,
gimsteinn undir krkasvrtum kolli,
og augun au varpa neongylltu ljsi,
sem lsir aldrei upp andliti.

og nturna mig dreymir,
a hvslir til mn,
a r hafi veri rnt af manni
sem girndist augu n.
og nturna mig dreymir,
a hann rkti aldintr
og yki gur burur.

og n grafinn djpt, djpt ofan gari,
undir aldintr me vondu bragi,
og hvlir vi ess rtur
ber a engan vxt,
v einmana stlkur eru aum nring fyrir aldintr.
og g veit a ert eins og aldintr,
visnu eftir vilanga vanrkslu,
planta niur sama stanum endalaust,
og bur ess a springa t.

og nturna mig dreymir,
a hvslir til mn,
a r hafi veri rnt af manni
sem girndist vxt inn.
og nturna mig dreymir,
a hann vanrki aldintr
og yki gur burur.

g hef aldrei yrt ig,
og aldrei teki bita af r.
en af hverju stend g hr me skflu hnd
opinni grf og leggst niur vi hliina r,
og breii yfir okkur.

og g andi aldrei aftur,
ver g ruggur hr.
og g hugsi aldrei aftur,
ver g ruggur hr.
og g kafni frjrri mold,
ver g ruggur hr rmunum r.